Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid.
Aboriginene som er Australias urbefolkning, kom trolig til landet for 40 000-60 000 år siden er regnet som en av verden eldste urbefolkninger. Aboriginene levde som nomader, og flyttet mellom en sommerleir og en vinterleir, avhengig av mattilgangen.
Aboriginene levde godt i sine stammer før engelskmennene kom til Australia, men da James Cook i 1770 oppdaget kontinentet skulle de ikke få fred igjen. Engelskmennene og aboriginene var stadig i konflikter, og på slutten av 1800-tallet var aboriginene utryddet fra bla. Tasmania.
Et annet eksempel på uenighetene mellom engelskmennene og aboriginene kom til synet da engelskmennene på begynnelsen av 1900-tallet startet en kampanje som gikk ut på å skille aboriginerbarn fra foreldrene og sende dem til barnhjem og andre institusjoner for å gi dem en sivilisert, kristen oppdragelse. Når de ble voksne ble de ofte tvangsgiftet. Disse har i ettertid blitt beskrevet som «den stjålne generasjonen».
Aboriginene ble lenge sett på som slaver og statsborgerskapet ble ikke før 1967 anerkjent på lik linje som de hvite innbyggerne i Australia. Selv om rettighetene endelig har kommet på plass for aboriginene er fordommene mot aboriginene fortsatt ikke helt borte, og det finnes til og med et politisk parti med navn «one nation» som mener at aboriginene ikke burde ha samme rettigheter som de hvite australiere.
