Hviterussland
Hviterussland ble i 1991 et selvstendig land som før det var en del av Sovjetunionen. Men selv om de ble selvstendige så fikk ikke menneskene i Hviterussland rettighetene sine. Diktaturstyret som styrer i Hviterussland har skånet landet fra andre land, og styret har makten over alle. Ytringsfrihet er noe de mangler, går de ut og ytrer seg om sine meninger om landemyndighetene vil de får problemer. Det er veldig korrupt og man må rett og slett holde kjeft for å få gå fritt.
I Hviterussland må man jobbe for alt. Flere har 2 jobber for å kunne forsørge familiene sine. Hviterusserne må jobbe hardt og holde kjeft. Det er ingen ytringsfrihet, noe som er umenneskelig. Det er blitt Folk som jobber i media får ikke skrive om saker som handler om myndighetene eller lignende. Etter straffeloven som ble endret i januar 2006 kan ytringer som kan opptattes kritiske til myndighetene kan straffes med fengsel i inntil 5 år.
Den norske Helsingforskomiteen har overvåket og rapportert om situasjonen i Hviterussland siden 1994. Fra 2000 har komiteen trappet opp engasjementet i landet og opprettet samarbeid med en rekke uavhengige organisasjoner og medier sentralt i Minsk, og regionalt i noen mindre byer. Flere av organisasjonene har etter hvert blitt svært profilerte og noen har blitt utsatt for massivt press fra myndighetene. De siste årene har flere organisasjoner blitt tvangsoppløst etter tvilsomme rettsavgjørelser, uavhengige medier har blitt utsatt for trakassering og aviser har fått sine muligheter for trykking og distribusjon drastisk redusert. Menneskerettighetsorganisasjonene dokumenterer systematiske brudd på rettsikkerheten, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, i tilegg til uforklarlige forsvinninger.
Hviterussland har det veldig ille. De får ikke leve fritt, selv om landet er et fritt land. De må gjøre det de blir bedt om og bare finne seg i det.
Av Sander & Sigrid
klider:
